Hellas – den vestlige kulturens vugge

I Hellas møtes Europa og Østen. Her ble demokratiet til, her ble litteraturen født, den avanserte byplanleggingen, ja, de fleste av alle vitenskapene og kunstartene. Her begynte alt.

Hellas er Europas port til Asia. Maten her har mer til felles med maten i Midtøsten (baklava, kebab/gyros, vinbladsruletter) enn i Europa, og musikken høres mer vemodig orientalsk ut enn latinsk-romantisk. Nord i Hellas er det grønne skoger og sprudlende bekker som dominerer, med fine turstier og til og med fjell med snø og brukbare utforbakker. Mot sør er Hellas tørrere, flatere, varmere og mer urbant. Stor-Athen er en eksosulmende svulst som rommer mer enn halvparten av den greske befolkningen på rundt ti millioner, mens landsbyene i distriktene er hvitkalkede og søvnige med rosmarin- og oreganoduftende veikanter.

Mange forbinder Hellas først og fremst med en øyverden. Noen av øyene er skogkledde og oppdyrkede, men de fleste er karrige og kuperte. Her kan du oppdage en verden av fjellgeiter, forbausende forskjellige lokale kulturer, total avkobling fra de stressende metropolene i Europa, svarte olivener, arkeologiske utgravninger og fantastiske badebukter med det klareste badevannet i Europa.

Det er ikke alltid like lett å leve med tittelen "landet der demokratiet ble til". Mellom 1967 og 1974 var Hellas et militærdiktatur der opposisjonelle ble torturert til døde, men før og etter denne perioden har demokratiet fungert på en tilfredsstillende måte. Landet blir nå dominert av et sosialdemokratisk (PASOK) og et konservativt/liberalt parti (Neo Demokratia), og disse avløser hverandre ved makten omtrent ved annethvert valg. Og takket være sjenerøse bidrag fra EU, store mengder turister og en frenetisk og kreativ kultur av småbedrifter (igjen typisk asiatisk), begynner også økonomien å gå godt.