Istanbul – den vakre metropolen der øst møter vest
Da Konstantin den Store vandret rundt i leirejorden ved Bosporos i året 326, la han grunnlaget for en by som savner sidestykke i verden. To verdensdeler, to hav og etter hvert to religioner smelter sammen i den brokete digelen som i dag heter Istanbul. Byen er nemlig mer enn broen som binder sammen Europa og Asia. Her møtes, eller rettere sagt kolliderer, kontinentene. Bønneropere, fundamentalister, teknoklubber og tatovert hard-core. Alt er mulig i en by som hviler på tusener av år med gloriøs historie. Romerne kom, Bysants ble til og gikk under, ottomanene rullet inn fra øst til slutt måtte den siste sultanen kapitulere for Atatürk. Det spilte ingen rolle at sistnevnte flyttet den tyrkiske hovedstaden til Ankara. Istanbul forblir det pulserende hjertet i Tyrkia.
Det blågrønne bosporosvannet deler byen i to jevnstore halvdeler. All historien er imidlertid konsentrert til den europeiske siden: Topkapipalasset til sultanen, de gamle tyrkiske badene, Hagia Sofia, Den blå moskeen og den store basaren. På den asiatiske siden slumrer byen inn i et hverdags-Istanbul. Det meste er nytt, gulbrunt og ordinært.
Utelivet i Istanbul representerer den absolutte kontrasten. Nattelivet går over og under alle grenser i hovedgaten Istiklal. Transer, homser, hardrockere, horer, tekno, disko, magedans og klagende arabesk. Alt og alle har sine respektive utesteder.
Det samme gjelder maten. Hvitløkyoghurt og tradisjonell shish kebab, friterte muslinger, pistasjenøtter, raki og hvitvin. Istanbul har også mye finkultur å by på. Det innbyggerne imidlertid selv er mest stolte av er forballklubbene Galatasaray, Fenerbache og Besiktas.
Det blågrønne bosporosvannet deler byen i to jevnstore halvdeler. All historien er imidlertid konsentrert til den europeiske siden: Topkapipalasset til sultanen, de gamle tyrkiske badene, Hagia Sofia, Den blå moskeen og den store basaren. På den asiatiske siden slumrer byen inn i et hverdags-Istanbul. Det meste er nytt, gulbrunt og ordinært.
Utelivet i Istanbul representerer den absolutte kontrasten. Nattelivet går over og under alle grenser i hovedgaten Istiklal. Transer, homser, hardrockere, horer, tekno, disko, magedans og klagende arabesk. Alt og alle har sine respektive utesteder.
Det samme gjelder maten. Hvitløkyoghurt og tradisjonell shish kebab, friterte muslinger, pistasjenøtter, raki og hvitvin. Istanbul har også mye finkultur å by på. Det innbyggerne imidlertid selv er mest stolte av er forballklubbene Galatasaray, Fenerbache og Besiktas.
